Tale og en annen jente i barnehagen satt i sandkassen og gravde. En av de ansatte satt sammen med dem og lurte på hva de bygde. Etter en liten diskusjon ble de enige om at det lignet på en pupp. Da måtte de jo lage en til, pupper kommer i par. Tale laget da min pupp og veninnen laget mammaen sin. Tale lesset på med sand, og fikk spørsmål om hvor stor den skulle være. Alle pupper er jo forskjellige, noen har store og noen har små.
Min kjære datter forklarer da at den må være like stor som den venninnen laget, fordi "mamma har pupper ned til HIT!" Så viser hun med hånda: midt på låret...!
Denne har jeg ledd godt av, og fortalt gode venninner. (Nå skal det sies at selv etter tre svangerskap og ammeperioder har de ikke nådd låret enda. )
Men en ting historien viser, er at hun enda ikke har noe forhold til det (tildels usunne og uoppnåelige) skjønnhetsidealet kvinner "skal" leve opp til. Hun vet ikke at hengepupper er negativt ladet, eller at man som voksen "skal" være tynnest mulig og med struttepupper.
Jeg er veldig glad for at hun enda en stund er liten, søt og uskyldig, i en brutal verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar