Jobb igjen!

Pluttselig, som ut av det blå, er permisjonen ferdig og jeg tilbake i jobb. Det var rart å være borte fra Ruth hele dagen i dag, men hun har hatt det fint med faren. Det blir bare to måneder med jobbing før jeg slutter. Litt trist, siden jeg har så kjekke kolleger. Men med tanke på alt det spennende vi har forran oss virker to måneder nok likevel.
Hussalget går ikke helt etter planen. For to uker siden skulle vi fått besøk av svigers til en sårt tiltrengt minidugnad. Takket være Eyjafjallajökull ble turen utsatt. De kommer torsdag denne uken, så vi ligger etter med både oppussingen og takst/annonsering. Heldigvis virker markedet bra så vi håper på et raskt salg. Megleren har allerede vært her, og det samme har en mann fra flyttebyrået. Vi har visstnok ca 70 kubikk å flytte.
I månedsskiftet mai/juni tar vi med barna og min mor til Mons for å se på hus. Vi vet ikke hvor mange visninger vi kommer til å gå på så mor skal være barnevakt dersom ungene går lei. (Og så må jeg nevne at yr.no melder om 23 grader i Mons på torsdag..)

Lærerike dager på Hamar.

Nå har vi (Frode, Ruth og jeg) vært på kurs. Frode og de andre "tjenestemennene" har vært hele uken, mens jeg og Ruth og resten av ledsagerene var med fra torsdag kveld. Hadde ikke med fotoapp så dessverre har jeg ingen bilder fra turen..

Det har vært noen utrolig spennende, innholdsrike og lange dager. Vi har fått myyye info om både flytteprosessen, praktiske ting, livet som utsendt, litt om området vi skal bo i, lover og regler, økonomi, erstattninger og en masse mer. I tillegg har vi fått snakke med folk som bor i Mons, folk som har bodd der tidligere og som skal andre steder nå, og andre som er førstereisfamilier. Kjempegøy og nyttig å møte andre i samme situasjon.

Ruth har holdt ut 10timers kursdager og alt som følger med. Hun har fått mye skryt for oppførsel, og sjarmert i øst og vest. Hun fikk en fullsatt sal til å bryte ut i latter da hun jublet høyt under presentasjon av tillegg som utbetales. Hun rakk opp begge hennene da de skulle telle hvem som ville ha plass på buss til Gardermoen.
Sist men ikke minst har hun sovet nesten upåklagelig første del av nettene, så vi har fått med oss med oss festmiddag og sosiale ting på kveldene.

Om noen uker reiser vi på visningstur for å finne hus. Det blir kjempespennende. Tenk, om to måneder vet vi hvor vi skal bo!
Vi skal også besøke skole og barnehage og gjøre oss litt kjent. Det er på grensen til uvirkelig at det nærmer seg så mye. Det begynner å haste å få huset ut på markedet. Jeg ringer megleren mandag morgen!

Den som er med på leken..

.. må tåle steken.
Det fikk stakkars lille Ruth erfare i dag. Hun skulle være med og leke med bilbanen og fikk en bil kjørt fast i håret. Etter en liten omgang med saksen og litt trøst var alt glemt.


Det er utrolig morsomt å observere barna når de leker, særlig når de ikke vet at vi følger med. I dag ble Tale motvillig med på å leke med bilene til Sebastian. Etter en liten stund ble billøpet avbrutt, fordi de som satt inne i bilene skulle ha dansekonkurranse. Det var en ganske snurt lillebror som måtte innse at leken ikke utviklet seg som han ønsket..