Blomster på egenhånd

Ting går ikke alltid etter planen.

I dag var jeg påmeldt et nytt blomsterkurs, men det var før vi fikk time til å bytte gipsen til Tale.

Etter to sykehusbesøk i går var vi ikke kommet lenger enn at papirene var oversatt fra tysk til fransk, og de hadde tatt nye røntgenbilder.

Ergo ble det ny tur inn i dag, og det kræsjet med blomsterkurset.

Siden jeg ikke fikk noen til å ta min plass på kurset, måtte jeg betale mine €20. En ok løsning, og jeg fikk alle materialene og blomstene jeg trengte til å lage det samme hjemme.

Fikk kikket litt på Ingunn og Hanne Marlen sine kreasjoner, og gjenskapt etter beste evne.



Skileirskole!

Tale er kommet hjem!

Etter en uke på skileirskole i Østerike sammen med resten av den norske skolen, er det ubeskrivelig godt å ha henne hjemme igjen.

Jeg kan ikke påstå at jeg ikke har grudd meg til denne uken. Heldigvis fikk turen en pangstart, da Tale fant Isabell idet vi ankom samlingsplassen.

Det var to spente jenter som entret bussen for en lang natt med kjøring.

Jeg vet ikke hvor mye søvn det ble, men de våknet til denne utsikten:

Så ventet lange dager med skiskole i alpene. Til å aldri ha prøvd slalåm (og knapt nok langrenn) klarte hun seg ifølge ryktene bra. Hun smiler på alle bilder, så hun har tydeligvis hatt det gøy!

Vå faste og fantastiske barnevakt Silja går også på skolen til Tale, og sammen med sin søte venninne Oda tok hun seg godt av de minste jentene. Kjempestas for Tale og Isabell å få være sammen med de store!

Etter fire dager med slalåm i alpene klarte Tale å skade seg. Ikke på ski, men under lek på kvelden. Det endte med en tur på sykehuset, og 4 uker med gips og krykker. Gipsen er åpen pga hevelsen hun hadde, og skal lukkes på sykehuset her.

Siste dag måtte hun altså bli på hotellet sammen med en lærer, men det var visst også gøy.

Souvenirene som ble med hjem var altså gipset fot (full av signaturer), røntkenbilder, medalje og et lite (men overraskende irriterende) jodlende ekorn.



Det gode liv

Det er ingen tvil om at vi lever det gode liv her nede.

Selv om hverdagene er fulle av hverdagsting, er det aldri langt mellom høydepunktene.

Denne dagen har vært et høydepunkt.

Helt uten andre grunner enn godvær inviterte vi gode venner til årets første grillfest.

Med 19 grader og strålende sol kunne vi endelig spise utendørs.

Etter jobb og barnehage rullet bil etter bil inn i gården.

Vi endte opp med 7 voksne og 8 barn rundt bordene. Barna lekte i hagen og foreldrene skravlet.

Alle hadde med litt mat, alle hjelp til med ordning og rydding og barnepass.

Man får et veldig godt forhold til venner her nede. Ingen har familie i nærheten, så man blir hverandres familieerstattning. Når både barn og voksne går så godt sammen, blir dager som dette helt herlige!

Takk for i dag folkens!! 

Julegave

Årets første julegave er egentlig fjorårets siste. Etter at min symaskin stoppet måtte jeg ut på bygda for å låne, og i kveld er endelig prosjektet ferdig. Det er en mei tai som skal sendes til min lille niese Linnea i Kjøbenhavn.

Mens jeg satt og sydde fikk jeg telefon fra Østerrike, der Tale er på skileirskole med resten av den norske skolen. Lille jenta mi kommer hjem med brist i ankelen, gips og krykker.

Litt ironisk er det at hun har stått slalåm i flere dager, og så skader seg under lek på hotellet.

Hun er visstnok ved godt mot, og går bare glipp av den siste dagen i bakken.

Jeg gleder meg til å få henne hjem!!!

Det vårast i hagen!

Det har vært noen flotte dager i det siste, med opp i 19 grader, og sol fra skyfri himmel.

Bilder sier mer enn ord, så her er min ettermiddag i dag:



Avreisedag

I dag er det avreisedag!

Tale reiser til Østerrike på skileirskole sammen med resten av den norske skolen her nede.

Med oppmøte 23:30 har vi kunnet bruke hele dagen til gruing/gleding og til å sjekke at alt er pakket og klart.

Da vi ankom samlingsplassen sprang hun rett i armene på bestevenninnen, og mens alle kom og ordnet seg og fikk bagasjen på plass, løp disse jentene rundt og koste seg, vibrerende av spenning og fryd.

Turen fikk en super start, og mamma var lettet over at datteren smilte og lo da hun kjørte avgårde halv tolv på natta.

Jeg håper hun bruker det nye fotoapparatet flittig, og gleder meg stort til å høre alt hun har å fortelle når hun kommer hjem om en uke.

Trampoline

Siden mor i huset skal være alene med barna mye denne våren/sommeren/høsten har jeg presset på for å få en trampoline i hagen. I dag var gutta ute en tur, og jammen kom de hjem med trampolinen!

Når det er prosjekter på gang i Casa Larsen må alle mann i arbeid. Trampolinebygging er intet unntak

Det gleder et morshjerte å se ungene samarbeide om noe konstruktivt, og nå er de så store at de faktisk kan bidra på en måte som ikke resulterer i merarbeid for foreldrene.

Store oppgaver for de store og små oppgaver for de små..

Tale i dyp konsentrasjon:

Ting tar form..

Glade barn:

Nå som kveldene blir både varmere og lysere blir det nok mange timer her fremover. Selv om de 19 gradene vi hadde på tirsdag sikkert var en glipp fra værgudene, er det ikke tvil om at våren er kommet. Det spirer og gror, og humlene surrer.

For en herlig tid!

Babylykke

Den norske kolonien her nede vokser stadig.

På fredag kom ei lite tulle til verden, og en herlig familie på 6 er blitt 7.

Det er bare et par måneder siden sist det kom en norsk baby her, og det like magisk hver gang vi får holde disse fantastiske og helt ferske små menneskene. Lille vakre Runa virket plutselig stor ved siden av nykomlingen Sophie.

Heldige meg fikk besøke mor og barn i dag, og snuse inn lukten av ny baby!

Gaver hører med på barselbesøk, og vi hadde blandt annet med denne flotte "bleiekaka" som Ingunn og Hanne Marlen satte sammen. Legg merke til den søte papirskoen som HM laget.