Dugnadshelg

Hver sommer, siste helg i juli, samles familien til dugnad.

Til tross for at ordet dugnad kanskje er negativt ladet i mange sammenhenger, er vår dugnad et høydepunkt som vi gleder oss til å være med på.

Objektet for arbeidet er hytta som mor og hennes søster eier. Den var mormor og morfar sin, og er et paradis for oss alle. De siste årene har arbeidsmengden avtatt i takt med at ungeskokken har vokst, men vi møtes selvsagt likevel og har en herlig helg sammen store og små. I år manglet Frode, og en fetter og hans høygravide samboer. Totalt var vi 17 med stort og smått.

Etter ukesvis med møkkavær ble det full pott og strålende sommervær denne helgen.

Det ble selvsagt massevis av bading!

Vannet var kald, men det stopper jo ikke barn. Mamman var ikke like ivrig uti, men med tanter og onkler som trosset kulden ble det mange bad hver dag.

Ruth og Mattias koser seg sammen!

På tampen av en fin dag:

Ruth i farta!

Sebastian nyter det gode liv.

Bare et år til neste gang, og da blir vi forhåpentligvis fulltallige.

 

Kongeparken

Tidligere i sommer var Frodes bror Trond m/familie i Sandnes en tur, og vi hadde en fin men veldig våt dag sammen i Kongeparken. Dessverre regnet det sånn at jeg ikke fikk tatt bilder.

Nå var det duket for nok en tur, denne gangen sammen med min søster Tone og hennes familie. Utpå dagen kom også Hildegunn med sine gutter. Heldigvis var været bedre denne gangen, og vi fikk med oss det meste parken har å by på.

Kræsjbåtene er alltid en hit, og tante og onkel stiller gjerne som båtførere.

De minste ble som vanlig henvist til tilskuerplass:

Tale fikk prøve seg som brannmann. Dette ble for sterk kost for Sebastian, som trakk seg i siste liten. Hun derimot syntes det var kjempestas.

Stemningen på sidelinja var upåklagelig, selv om det ble mye venting.

Barnekarusellen var langt fra skummel, så alle kunne kjøre. Runde etter runde etter runde.

Såpebobler

Da farmor fant frem såpebobler i dag steg humøret betraktelig hos de tre minste.

Solen tittet pluttselig frem, og vi skimtet sommeren.

En ting farmor og farfar er flinke til, er å gå ut på tur.

I dag var vi først på Øyna parken. Fantastisk utsikt!

Det er også en liten kafe der, og is er noe vi sjelden sier nei til..

Vel nede ved fjorden igjen var det klart for fisketur.

Sebastian har snakket om fisking lenge, og farfar hadde lovet fisketur.

Det viste seg at Tale var den mest tålmodige. Sebastian gikk fort lei. Men med pølser på engangsgrill, og farmors sekk full av sjokolade, gikk det virkelig an å ha en fin tur likevel.



Ferie i Verdal

Endelig er vi hos farmor og farfar igjen. Det er litt rart å være her uten Frode, men vi koser oss likevel!

Varierende vær her også, men i det minste greit nok til at vi kan være ute uten regntøy.



Søskenbarn

Fine sommerdager sammen med søskenbarn, gjerne i mormors hage, er noe av det vi savner når høsten kommer.

Å få fem små til å sitte stille er ikke lett, så da vi skulle prøve å fange alle på bildet ble det veldig mange bomskudd!

Her er gjengen:



Det er alltid hyggelig å besøke Som Gård. Denne gangen var det bare oss fire, og jeg må innrømme at det har tatt litt tid å komme over bøygen og legge ut på ting alene med barna.

Men overalt har det gått bra, og det gjør det lettere å legge flere planer.

Soma Gård er en flott besøksgård, med alt tilrettelagt for barnehager og småbarnsfamilier. Selvsagt masse dyr, og også store lekeområder og utallige benker, bord og griller.

Det aller største for Ruth er hestene. Først få avstand, etterpå på nært hold da hun fikk en ridetur.

Kaninene ble grundig matet, og vi skulle nok gjerne holdt dem litt om vi fikk..

Selv om vi har fått trampoline hjemme, må alle hoppemuligheter benyttes!

Det er ikke lett med korte bein, men med litt hjelp kunne også Ruth sykle.

Sebastian klarte seg fint på egenhånd. Full fart som alltid.

Endelig er det tid for ridetur.

Tre spente barn står klare, og siden alle skulle ri samtidig og jeg måtte holde Ruth ble det lite bilder av begivenheten.

Flere av dyrene kan man gå inn til her på gården, og lammene måtte besøkes.

Særlig Ruth var skeptisk i begynnelsen, men ble tøffere etterhvert.

Til slutt måtte vi hoppe litt i høyet. Hele låven er full av høy og tau til å slenge seg i. Og etterpå må man plukke høy ut av alle krinker og kroker.