Vi begynner å forberede oss på hussalg, og har innsett at mye må ut. Utrolig hvor mye som samler seg opp på bare 4,5 år. En hel del må kastes. Vi har jevnlig hatt små oppryddninger og kastet/gitt bort ting vi ikke trenger, og terskelen for hva vi gidder å beholde blir litt høyere for hver gang. Nå er det babyting som står for tur. Stellebordet brukes ikke lenger, heller ikke babygym, elektrisk uro, den ene vippestolen og div leker. Takket være mor til Tales bestevenninne har jeg funnet en superenkel løsning. Hun kjenner ei som jobber i barnevernet og som stadig trenger ting til familier. Ergo kan jeg bare levere alt til henne og vet at tingene kommer til nytte en annen plass. Vinn-vinn.
I dag har Sebastian vært hjemme fra barnehagen (vært syk siden fredag, men ikke kastet opp på snart et døgn). Vi har samlet sammen og vasket det vi skal gi bort. Han var veldig ivrig og kunne nok gitt bort de fleste lekene sine dersom ikke moren holdt litt igjen. Han har tydelig veldig empati med de som ikke har det så lett som oss, og mente at når vi først var igang kunne de få huset også, siden vi skal flytte..
Godt ingen store avgjørelser blir tatt av 3åringer. :o)
