Den sprekeste av småbarnsmødrene i kolonien er nok Ingunn, så da hun skulle løpe 3000-meteren gjorde vi det som passer oss best: vi stilte oss opp langs løypa med heiarop og norske flagg.
Sprekingen klarte kravet med glans (neida, det er ikke krav til fruene her, men for at hun skal kunne søke jobber i forsvaret). Selv om det ikke overrasket noen av oss, er vi mektig stolte!
Ingunn har mye av æren for at jeg drar min rumpe på trening, og hun vil bli dypt savnet når hun flytter fra oss om en måned!
Ettersom skolen og barnehagen har feire, fortsatte vi dagen inne på basen. Med matpakke og gode venner koste vi oss ute på lekeplassen i mange timer. Jeg fikk i overkant mye sol, og noterer "solkrem" på handlelisten..
Ruth og Ella sjekket grundig, og kunne konstantere at noen hadde gjort en dårlig jobb med å få bort all løvet fra ifjor.
Jeg takker så mye for både det fantastiske oppmøtet, heiagjengen og det hyggelige skrytet! Og så må jeg bare si at rumpa mi hadde nok ikke vært så ofte på gymmen den heller om den ikke hadde hatt en avtale med rumpa di! Så takk for det også!
SvarSlett