Ny sykkel

Her er Tale på første tur med ny sykkel, som hun fikk til 6årsdagen. Kjempestolt jente som er bare dager fra skolestart.

Ny tilværelse..

Nå er vi her. I nytt hus, i et nytt land, og med nye folk rundt oss. Alt gjøres på en litt anderledes måte enn vi er vant til, og all maten smaker litt anderledes.

Turen ned var lang men fin. Vi var 5 på tur, for siden Frode reiste en uke før oss var lillesøster/tante Tone rekvirert som reisehjelp. Siden det ikke går direktefly fra Stavanger til Brussel, ble vi nødt til å mellomlande. Da passet det fint med noen timer i Kjøbenhavn, der vi besøkte storebror/onkel Fredrik, tante Jenny og den ferske kusine Linnea. Hun er sin mors datter, er riktig liten indianerprinsesse.


Etter nok en flytur og en time på toget



kom vi endelig hjem. Heldigvis hadde Frode fått pakket ut mye av det viktigste, så både på kjøkken og i soverommene var mye klart.
De neste dagene ble brukt til utpakking, samt liten feiring av Tales 6årsdag. På søndag blir det barneselskap med nye venner.


Vi har vært heldige, og fått fantastiske fadderfamilier her nede, så vi får massevis av praktisk hjelp, gode råd og sosialisering for store og små. Tusen takk til Hanne Marlen, Ingunn og familiene deres!!

Dessverre ble fotoapparatet vårt igjen i Kjøbenhavn, så bildene er Tone sine. :-)

Alternativ trappegrind

Stakkars lille Ruth er livredd en liten søt selfigur, en kjøleskapsmagnet som ikke får bo på kjøleskapet til mormor.
Siden mormor ikke har trappegrind og Ruth er blitt rask til beins, er denne søte krabaten nå plassert som vaktsel på det nest nederste trappetrinnet. Fungerer mye bedre enn grind, siden vi andre slipper all åpning og stenging som følger med vanlige grind-løsninger.
Og vi morer oss ikke det minste over andres frykt, bare så det er sagt.. Hihi. ;o)

Fine dager i mormors hage

Etter mange dager med syke barn, er alle heldigvis bedre. Omgangssyken er slitsom, særlig når tre små får det etterhverandre. Ruth var sistemann ut, men i mormors nye huske er sykdom fort glemt.



En flott rådyrmamma med sine to vakre barn har besøkt oss i hagen flere ganger i dag. Mulig de tror det er deres hage, de føler seg ganske hjemme. Fantastisk å se så flotte dyr på nært hold! Hageeigeren er ikke så fornøyd, disse vet virkelig hvordan de skal forsyne seg av hagens delikatesser..

Skippertak?

Forrige innlegg i midten av juni, så da er det vel på tide med en liten oppdatering omtrent nå.. :S

Sommeren har vært fin så langt. Det er ikke lett å oppsummere mange uker på få linjer, men her er hovedtrekkene: Vi fikk et par uker hos foreldrene til Frode, der vi traff familie og venner fra fjern og nær.

Lek i hagen:


Campingtur til Namsskogan familiepark:



Etterpå var jeg og ungene noen dager på hytta sammen med mor. Fine dager, uten fotoapparat.


Ellers er huset solgt, flyttelasset snart fremme og flyttevasken ble tatt i dag. Hipp hurra for vaskebyråer!!
Den store bilen er solgt og hentet. Lillebilen beholder vi til fredag. Frode reiste ned på søndag, resten av oss kommer etter på lørdag. Nå nærmer det seg!!!

De siste dagene før flyttingen bor vi hos mor. Ungene storkoser seg ved bekken i hagen:


Jordbær plukkes..



.. og spises i drivhuset.

Søndagstur

Selv om kalenderen viser midt i juni, kan vi ikke klage på verken varme eller solsteik.
Vårdresser og lue kan ikke pakkes bort helt enda. Men tur er gøy uansett.
Det er en befrielse å kunne gå uten vogn, og vi benyttet søndagen til en tur i skogen. Mer skal det ikke til før barna storkoser seg. Kjempegøy med alskens små og store ting man støter på.




Ruth storkoste seg. Hun så, kjente, luktet og smakte på alt innen rekkevidde.

Store små nyheter

Tale har mistet en tann! Det er den tredje, og flere er nok på vei ut.


Ellers er siste nyervervelse dette droget av en kaffemaskin. Selv om den tar halve kjøkkenbenken er vi ganske fornøyde med kjøpet begge to. Og ikke minst ungene, som fikk kakao med melkeskum.
Dette er vel et must for en hjemmeværende offisersfrue i Belgia?

Gårdsbesøk

Er det ikke typisk: måneden før vi flytter får vi øynene opp for en liten perle som ligger 10 min herfra. Soma Gård.
Joda, vi har hørt at andre har vært der, og har tenkt lenge at vi skulle ta en tur. Men jeg hadde ingen anelse om at det er en så flott plass. Ungene koste seg med utallige lekeapparater, hoppeslott, sklier, sykler, sauer, geiter, hester og høyhopping. Hadde vi planlagt litt bedre skulle vi tatt med grillmat og benyttet oss av en av de mange grillene på området. Det skal vi garantert neste gang!

Vårt Belgiske paradis.

Etter noen hektiske dager med utallige visninger og nervepirrende venting, er husspørsmålet nå avgjort. Vi var heldige og fikk førsteønsket vårt. Et passe stort hus, 5 soverom og ellers alt det som er vanlig i hus. :o)
Hagen er det som er spesielt, og som avgjorde husvalget for vår del. Det er mer snakk om park enn hage. Ca 5 mål, med både plenområder og "hemmelig skog". God plass til trampoline og alt vi måtte ønske oss, og mer enn nok boltreplass.
Skriver mer om selve oppholdet når vi kommer hjem, men her er noen bilder. Det er kun utendørs, siden huset jo er fullt av andres møbler og ting.
Merk at absolutt alt som viser på alle bildene er del av eiendommen..






Til så stor hage er det et must med "traktor" til gressklipper. Dette er vår:

Risglede

Ingenting er bedre enn å få spise selv!

17. mai

Litt forsinket, men her er noen bilder av vår 17.mai.

Fisking..



..pølser..


..is..


..og venting på toget..



Forsøk på søskenbilde ble ikke særlig vellykket. Notat til neste gang: ta bilder på formiddagen.

Solstråla mi

Ikkeno er bedre enn å komme hjem til tre (fire) fantastiske gledesspredere etter jobb. Blant annet denne solstråla:

Klargjøring til hussalg

Huff som tiden flyr. Det heter at tiden går fort når en har det gøy, men jeg vil påstå at den går minst like fort når en har tidsfrister. Som f.eks takstmann og fotograf som kommer.
Vi har hatt besøk av foreldrene til Frode i nesten en uke, og vi har jobbet godt alle mann.

Hekken er klippet..


..oppkjørselen ordnet..


..og ikke minst: loftstuen er endelig ferdig.



Og enda har vi fått tid til å spise god mat, leke og kose oss.




Litt skader hører med når en jobber ute.

Jobb igjen!

Pluttselig, som ut av det blå, er permisjonen ferdig og jeg tilbake i jobb. Det var rart å være borte fra Ruth hele dagen i dag, men hun har hatt det fint med faren. Det blir bare to måneder med jobbing før jeg slutter. Litt trist, siden jeg har så kjekke kolleger. Men med tanke på alt det spennende vi har forran oss virker to måneder nok likevel.
Hussalget går ikke helt etter planen. For to uker siden skulle vi fått besøk av svigers til en sårt tiltrengt minidugnad. Takket være Eyjafjallajökull ble turen utsatt. De kommer torsdag denne uken, så vi ligger etter med både oppussingen og takst/annonsering. Heldigvis virker markedet bra så vi håper på et raskt salg. Megleren har allerede vært her, og det samme har en mann fra flyttebyrået. Vi har visstnok ca 70 kubikk å flytte.
I månedsskiftet mai/juni tar vi med barna og min mor til Mons for å se på hus. Vi vet ikke hvor mange visninger vi kommer til å gå på så mor skal være barnevakt dersom ungene går lei. (Og så må jeg nevne at yr.no melder om 23 grader i Mons på torsdag..)

Lærerike dager på Hamar.

Nå har vi (Frode, Ruth og jeg) vært på kurs. Frode og de andre "tjenestemennene" har vært hele uken, mens jeg og Ruth og resten av ledsagerene var med fra torsdag kveld. Hadde ikke med fotoapp så dessverre har jeg ingen bilder fra turen..

Det har vært noen utrolig spennende, innholdsrike og lange dager. Vi har fått myyye info om både flytteprosessen, praktiske ting, livet som utsendt, litt om området vi skal bo i, lover og regler, økonomi, erstattninger og en masse mer. I tillegg har vi fått snakke med folk som bor i Mons, folk som har bodd der tidligere og som skal andre steder nå, og andre som er førstereisfamilier. Kjempegøy og nyttig å møte andre i samme situasjon.

Ruth har holdt ut 10timers kursdager og alt som følger med. Hun har fått mye skryt for oppførsel, og sjarmert i øst og vest. Hun fikk en fullsatt sal til å bryte ut i latter da hun jublet høyt under presentasjon av tillegg som utbetales. Hun rakk opp begge hennene da de skulle telle hvem som ville ha plass på buss til Gardermoen.
Sist men ikke minst har hun sovet nesten upåklagelig første del av nettene, så vi har fått med oss med oss festmiddag og sosiale ting på kveldene.

Om noen uker reiser vi på visningstur for å finne hus. Det blir kjempespennende. Tenk, om to måneder vet vi hvor vi skal bo!
Vi skal også besøke skole og barnehage og gjøre oss litt kjent. Det er på grensen til uvirkelig at det nærmer seg så mye. Det begynner å haste å få huset ut på markedet. Jeg ringer megleren mandag morgen!