St.Hans

St.Hans er ikke noe vi har pleid å feire, men i år ble det bål på den gamle brygga.

Denne står vanligvis under vann, men nå har noen åpnet noen kraner i andre enden av vannet så brygga er tørrlagt. Vi fikk en småkald vind, men ikke nok til å legge en demper på stemningen.

Her er mormor igang med pølsepinner:

Med nyplukkede blomster til pynt og massevis av pølser ble feiringen riktig så koselig.

Finnes det noen som kan grille den perfekte pølsa så er det denne damen!

De minste kaster steiner i vannet, og lever virkelig opp til uttrykket "små barn - store gleder".

Hytteidyll

Etter noen dager på reise var det godt å komme "hjem" til hytta. Her ventet ungenes tante Tone med familie, og det var herlig å se dem igjen!

Ungene koste seg med fetter Mattias. De hadde kaffeselskap i den nye lekestua, og lekte i vannkanten med steiner og kvister og alt som var tilgjengelig.

En annen populær aktivitet på hytta er lesing, og det er kjempegøy å gjenoppdage alle barnebøkene som ligger der. Da er det store og små i full konsentrasjon.



Museumsbesøk

Jeg skal inrømme at jeg var litt skeptisk da Fredrik mente vi skulle gå på museum.

Det er klart at han selv er oversnittet interessert i "gamle ting", men tre småbarn på museumstur..?

All min skepsis ble feiet bort da vi entret barneavdelingen ved Nationalmuseet i København!

For et fantastisk sted!

Her var noe for alle. Vi var alene det meste av tiden, og hadde god tid til å utforske alt i eget tempo.

Barneavdelingen var del opp i flere små rom, og i alle var det mye å se og prøve ut, og klær som kunne prøves på.

Det paristanske rommet hadde både dagligvarebutikk, stoffbutikk, utkledningsrom og et lite hjem.

Tale selger varer til mormor:

Klær og sko til både voksne og barn:

I ridder-rommet fantest flere rustninger og våpen, og selvsagt måtte vi prøve!

De hadde også et kjøkken, der Sebastian med stor iver laget mat til oss i grua. Han har de siste månedene vært bestemt på at han skal bli kokk, så dette passet bra. Det var masser av matvarer i plasikk, brød, skinker, pølser, kyllinger, frukt og grønnsaker. Et virkelig herremåltid.

Videre til vikingrommet.

Her kledde vi oss ut, laget mat over bål, viftet med sverd og seilte i båten.

I skolerommet ble mormor utnevnt til lærer, og tok på seg rollen uten å nøle. Skulle nesten tro hun hadde gjort dette før.

Tale og Sebastian syntes det var spennende å skrive på tavler, og Ruth løp rundt som hun vanligvis gjør.

Innimellom alt det andre stakk Ruth titt og ofte ut til hesten. For henne var det absolutt høydepungtet, og hun var like fornøyd 10. gang hun ble løftet opp som første gang.

Dette er et sted jeg varmt kan anbefale alle å besøke om de er i København med små barn. Nesten som et gratis, lærerikt lekeland. Barneavdelingen er sikkert kjedelig for store barn, men da er de kanskje interessert i andre deler av museet. For våre på 2, 4 og 6 år var det midt i blinken.

Tivoli

En tur i tivoli hører med når man besøker København.

Sammen med Fredrik og Jenny og lille Linnea fikk vi noen fine (men litt forblåste) timer her, på den første av to pausedager.

For å tilfredsstille alle ble lunchen todelt. Først fikk barna kose seg på "Rasmus Klumps pannekakehus".

Deretter gikk vi på Wagamama, til stor begeistring hos de voksne!

Mens vi nøt fantastisk mat fikk ungene dessert, og prøvde seg på kunsten å spise med pinner.

Tale i dyp konsentrasjon om grepet på en isbit:

Sebastian triumferende med serviett:

Etterpå var det nye runder med morro, med varierende fart. Fra trauste,saktegående biler..

..til båter i full fart. Vanskelig å fotografere når det gikk så fort, men tydeligvis veldi gøy!

Det var ikke så mye ruth kunne være med på, men denne hadde toårsgrense så det gikk med få dagers margin!

Vi gleder oss allerede til i morgen, og nye opplevelser i denne herlige byen.



Reise mot Norge

Fredag kveld kom mor og Fredrik nedover fra Sandnes og København.

Noen timer etterpå, lørdag morgen, satte vi oss alle i bilen og begynte ferden mot Norge.

Målet første dag var Bremen, etter blandt annet et stopp i Essen det Fredrik skulle handle vin.

Turen gikk bra. Ungene var uvanlig tålmodige, og etter mange timer i bilen var vi endelig ifølge gps'en 4 minutter fra hotellet. Planene, som var rask middag før ungene skulle få kose seg i bassenget, ble brått gruslagt..

En fotoboks hadde tydeligvis blinket, og en politimann vinket oss inn. De sender ikke bøter til utlandet, så vi måtte bli med til stasjonen for å betale boten. Etter en liten prat måtte vi ut igjen, for å finne minibank. De hadde nemlig ikke kortmaskin på politistasjonen. Finne minibank var lett, finne parkering var ikke lett!

Tilbake på politistasjonen ble boten betalt, og siden vi tross alt var i tyskland var det en stor bunke papirer som måtte fylles ut.

Resultatet ble sure unger, og ikke tid til annet enn middag.

Vel fremme på hotellet ble planene enda mer forkludret. Da jeg skulle parkere i hotellets parkeringshus med bilheis ble jeg skeptisk, men valgte å stole på personalet som sa at biler på størrelse med min hadde parkert der mange ganger uten problemer.

Kort fortalt ble jeg sittende fast i heisen. Porten lukket, heisdøren som skulle lukkes automatisk forble åpen. Og selvsagt virket ikke alarmknappen.

Dermed måtte jeg ringe broderen, som var på restauranten sammen med resten av reisefølget. Han fikk tak i hotellpersonalet, og til slutt måtte jeg bare gå fra bilen mens de tilkalte tekniker til heisen.

Heldigvis fikk de orden på alt utpå kvelden, så det var ikke noe problem å få bilen ut igjen søndag morgen.

Dag to var målet København, via ferje fra Rostok.

Hos barnas tante og onkel i København venter to dager med kos og morro før vi igjen setter oss i bilen.

Ruth 2 år!!

I dag er lillejenta vår blitt 2 år!

Skremmende hvor fort tiden går.

Men akkurat i dag er jeg glad hun bare ble 2, og ikke har så store krav.

Jeg har nemlig stelt istand verdens kjipeste bursdag for henne

Det er ikke av vond vilje, det skal sies, men en kombinasjon av

mange ting. Det er ikke mange små barn her, og ei av de to andre småjentene er flyttet. Dermed ble det få men vel utvalgte gjester. Ruth treffer andre små i barnehagen, men med så travle dager som vi har nå orket jeg ikke be alle.

Da oppvaskmaskinen røyk og reparatøren ikke kommer før i morgen, ble løsningen plasttallerkner og juicebokser. Tidsnød var også skyld i at presangene fra søsken var uten papir.

Men ungene fikk både mat og kaker. Selv om kaken egentlig såg ganske miserabel ut, og Kitty hadde mistet værhår og fikk for små øyne, var bursdagsbarnet storfornøyd. Det var rosa og det var søtt.

Reiseforberedelser

Det nærmer seg sommerferie og langtur med bilen.

Med pappan i huset bortreist er det opp til oss andre å kjøre de tingene som vanligvis blir gjort av han.

I dag stor klargjøring av bilen på planen!

Sebastian og Ruth var ivrige på både rydding, støvsuging og vasking. Tale kunne styre sin begeistring, og deltok under tvil da fikk holde hageslangen. Hun ville heller sitte med en bok. I denne fasen der hun skal oppdage bøkenes fantastiske verden, lar jeg henne slippe unna det meste om hun heller vil lese.

Det var en gang et brak

Og for å være ærlig trodde jeg det var ungene som hadde revet ned noe da de lekte oppe etter frokost.
Det viste seg å være et tre som brakk og datt over huset!

Heldivis er vinduene like hele. Alt som må fikses er noen takplater og takrenna.

Takket være en effektiv landlord kom det raskt en gjeng menn med motorsager som saget opp treet. Nå ligger det utenfor, og blir hentet i løpet av uka.

Selvsagt skjer ikke slike ting når Frode er hjemme..



Besøk på akutten

Stakkars Tale får virkelig gjennomgå denne våren.

Sist var det brist i foten, i dag snublet hun og slo seg i en mursteinskant.

Etter en tur innom school nurse måtte vi inn til sykehuset. Hun slapp å sy, heldigvis, ble bare limt og lappet sammen.

Mamman i huset ble litt stresset da hun utpå kvelden ble svimmel, kvalm og trett. En telefon til sykehuset resulterte i at de ville ha henne inn på 24t observasjon. Nøyaktig det man trenger når mannen er bortreist.

Vi fikk virkelig brukt for gode venner, som stilte opp for oss.

Heldigvis fikk vi likevel reise hjem igjen, så organiseringen ble ikke så omfattende som fryktet.

Jeg er utrolig takknemlig for hjelpen, verdens beste barnevakt Silja kom på kort varsel, og Hanne Marlen tilbydde mannen Kim som nattevakt om jeg ble på sykehuset hele natten.

Dere er fantastiske!!

Nå venter vi bare på at hevelsen skal gå ned og såret skal gro.